Dype ord, ingen mening

jeg har ikke et behov. Jeg har ikke et behov for å si noe til noen. Har ikke et behov for å si hei, et behov for å gjøre noe i grunn. Det eneste jeg har er et valg, Jeg velger det jeg føler for å velge, jeg velger etter magefølelsen min. Av og til, så blir jeg så usikker på meg selv, at jeg begynner å tenke. Da tenker jeg for mye, da analyserer jeg alt, lang frem i tid. Det kan være bra i noen saker, men i enkelte tilfeller er det ikke meg selv til gode.

Tiden i Alta skjer, å det skjer mye på en gang. Selvom jeg i bunn og grunn ikke har noe spesielt mye og te meg til. Så flyger tiden, ut av viduet. Jeg vil ha tid, jobb og penger. Med jobb så er det ikke tid, men jeg trenger penger sårt. Skolen er ikke stress for øyeblikket. Det jeg fokuserer litt på i det området, er russetiden og valget. ÅÅÅÅH jeg blir så stressa, så mindfucka av meg selv.

Mitt første år i Alta, så greide jeg å glemme smørret på plata å satt da i fyr hele kjøkkene. Ergo når jeg plutselig sto på kjøkkene idag, å det var fult av røyk også gikk brannalarmen. DA begynte jeg å freake ut, hyperventilere, fikk pusteproblemer å bare måtte springe der ifra å rett inn på mitt eget rom. Dette for å prøve å roe meg selv ned, å prøve å få pusten tilbake. Dette gikk bra men jeg begynte å grine istedenfor. Heldigvis kom min kjære Nora for å prøve å roe meg ned, iogmed at hun vet akkurat hvordan jeg opplever/ slike situasjoner.

 

Men nå slenger jeg inn et bilde av meg selv, for å prøve å overbevise meg selv om at jeg har det bra.

 

GODnatt.