onsdag 25. juli 2012

Happiness is a journey, not a destination

HAPPY THOUGHT:
I AM SOMEBODYS REASON TO SMILE,
I AM SOMEBODYS HAPPINESS



Etter alt jeg har gått igjenom, har jeg lært å sette pris på alle rundt meg. Alt du gjør og opplever, ender opp som minner, eller et lite øyeblikk hjernen din husker. Du vet hva som er viktig i livet ditt, og det som er viktig, må du kjempe for. Nyt hver dag du har med dine venner, din famlie, dine medmennesker. Synes det er viktig og sette pris på alt som oppleves å det vi har. Vi lever i ett rikt land, Norge ja. Vi nordmenn ønsker oss bestandig noe bedre enn det vi allerede har, hvor surrealistisk er ikke det? UNNSKYLD ordspråket, med det er FUCKED UP. Vi har mennesker, akkurat som oss. som lever av at pappesker skal holde seg varm og tørr. Vi har mennesker som lever under fattigdomsgrensen, som lever for under 2 dollar dagen. Det er absurd, de har ikke utdanning, ikke kunnskap om hva som er rett og galt, de kjenner ikke sine rettigheter. Vet de at rent drikkevann er en rettighet? Hviste du at utdanning er en rettighet? Ennå de ikke aner hva å være ren er, eller hva JUNKfood er, så er de lykkelige. De prisetter det de har, å deres familie å de omstendighetene de lever i.




Norge eller vi mennesker genrelt, trenger en attitude adjustment. Vi burde leve som om vi skulle dø i morgen, vi burde verdsette det vi har. Vi burde nyte hver dag vi får, om det er regn,sol eller snø; NYT DEN! Det å være målbevist er en bra ting, det holder deg fokusert på det du skal oppnå. Om det er å stå opp når klokka ringer, om det er å være imøtekommende, treningsfokusert eller skole/jobbrelatert. Sett deg mål, start i det små. Om du starter i det små med at du skal greie å stå opp når vekkeklokka ringer, og du greier det; Du føler deg bedre og mere selvsikker. Selvfølelsen øker med og sette seg små mål. Greier du det, kommer du deg opp over på rangstigen til selvsikkerhet. Greier du det ikke, setter du deg ett annet mål. og fokuserer på at du skal greie det. Ikke bare gjør dette deg mer målbevvist, eller mer selvsikker, men du føler deg bra. Hør her, du er nødt å prisette deg selv for den du er, skriv ned va du er flink til, eller hva du liker med deg selv. Så skriver du ned det du ikke er så flink til, eller det du ikke er så fornøyd med hos deg selv. Så jobber du med det!

Dette er min oppskrift på "LEV ETT BRA LIV".




Over og ut, nå skal jeg pakke sakerne mine så jeg har flytte lasset klart!

"Once more into the fray.
Until the last good fight I'll ever know.
Live and die on this day."
Live and die on this day "

tirsdag 24. juli 2012

Life as it goes

Vil bare fortelle dere om en vennine av meg, en som har stått meg nær i snart seks år. Både hun og jeg har hatt ekstreme oppover bakker i livet. Men er det en person som jeg beundrer, så er det henne. Hun har måtte klatre opp de bratteste bakkene i livet, ikke engang deltakerne i Tour de France kan kunne klatre de bakkene engang. Igjennom de siste seks årene, har motgang slått henne med all slags av sykdommer. De verste sykdommene som kan slå inn på ett så ungt menneske, sykdommer som gjør at du går glipp av mye av dine ungdoms år. Sykdommer som sliter på kroppen, hode og deg selv. Sykdommene hun har gått igjennom er grusomme. Det har vært ganger, det har vært vanskelig å se lyset i enden av tunnelen, det som er viktig da; er og hjelpe henne å finne det lyset. Noe som har vært vanskelig er og finne de positive tingene i livet, når alt ser mørkt ut.Vakrest av alt er kjærligheten, og i de øyeblikkene er det viktig og vise det, å gi kjærlighet, medfølelse og ikke minst ha respekt. Det jeg beundrer er uansett hvor syk hun har vært, så har hun bestandig vært der for meg. Gitt meg råd, gitt meg medlidenhet og forståelse, å ikke minst kjærlighet. Jeg vet hun har satt pris på alle gangene jeg har vært der for henne, men vil bare fortelle hvor mye jeg setter pris på henne som person. Hun har lært seg å leve, leve og finne muligheter og løsninger på hvordan hun kan få oppleve selv når hun er syk og svak. Hun har fått seg venner, som jeg vet kommer til å være der for henne uansett hva. Hun er bemerkelsesverdig, i seg selv så er hun en engel. Èn ting jeg har lært av henne er at man må lære og kjenne før man dømmer, du må lære å kjenne på ens fotspor før du bedømmer valgene. Det hun har lært meg er at hvis man noen gang er usikker på veien framfor seg, så er det bare å spørre noen som har gått den.
Det er viktig og tenke på at uansett om man har en dårlig dag eller ikke, så må man ta vare på de menneskene rundt deg som betyr noe. Vise at de betyr noe, før du vet ordet av det er de borte. Og du kanskje angrer på ting du ikke fikk sakt. Si det til de du er glade i.

Èn ting jeg aldri glemmer er den dagen jeg var så redd, nervøs og usikker at jeg var på kanten til å trekke meg tilbake. Var på vei til å trekke meg så langt tilbake, at jeg var på vei til å ta mitt eget liv. Har også vært så redd for å føle, føle på andres tanker og mine egne følelser. Men det hun sa til meg da, var;" Noen ganger må du bare hoppe i det, og satse på at du får vinger underveis". Hun har støttet meg igjennom mine verste tider og stunder, hun har vært der for meg på mine lykkeligste dager. Har aldri kunne sakt at jeg elsker en person og faktisk ment det. Hun er en person jeg faktisk kan si at jeg elsker, og samtidig mener å står for det.


søndag 22. juli 2012

22. Juli, hendelsen som rammet Norge.

HEY YOU!
Ja, for det er nemlig akkurat deg jeg skriver til. (Egentlig skriver jeg bare ned akkurat det jeg føler for, og bryr meg lite om du leser eller ikke)
Det er sommer, ja sommerferie er det også. I dag er datoen 22.07.2012 akkurat ett år siden 22 juli hendelsen. Hvor venner, kjente og ukjente ble rammet av èn mann. Det regner i dag, ville føltes feil om det var sol. Minnedager som denne burde det heller ikke være sol på. Jeg har tent lys for døde og de som selv var rammet, har tent lys for Norge som sto sammen og var sterke.

Hendelsen for meg er uvirkelig, føler at Norge lever ett A4 liv og ikke forventer at noe skal skje landet våres. At alt vi vil ha og vil i livet, er bedre enn det vi allerede har. Føler Norge er urealistiske, at vi ser på nyhetene, ser bilder og videoer av mennesker som blir rammet av flom, vulkanutbrud, fattigdom og diverse. Føler at vi ikke tar det til oss, at vi bare glemmer det og gjemmer det bort.

Men det som er sikkert, er at jeg bryr meg. Jeg bryr meg, engasjerer meg, vil gjøre en forskjell. Vil hjelpe. Husk på det, hjelper ikke og glemme, men det hjelper å bry seg.