Hvordan kan man elske noen? Hvordan kan man være avhengig av noen? Hvorfor må man gå igjennom tøffe dager for å oppnå noe bra? Hvorfor er livet som det er? Hvordan kan man bli så sterkt påvirket av et annet menneske? Hvorfor bryr man seg? Hvordan skal jeg gidde å leve?
Dette er daglige spørsmål jeg stiller til meg selv. For dette er nemlig akkurat det jeg lurer på. Hvordan kan man vite at man elsker noen? Vet jeg det bare?. Jeg er glad i mange mennesker, det er mennesker som betyr mye for meg. Hvilken betydning har egentlig det å elske noen, hva innebærer det? For min del er dette et sterkt ord. Når jeg gikk på barneskolen så sa jeg at jeg elsket kjærestene mine, fordi jeg følte at å være glade i noen var ikke nok. Nå, er det ikke slikt i det hele tatt. For min del, skal det relativt mye til for å elske noen. Kjennes ut som jeg holder litt igjen på det å være glade i noen. Jeg er på et punkt i livet hvor jeg ikke vet om jeg er glade i noen i det hele tatt. Hvor surrealistisk er ikke det? Selvfølgelig, jeg bryr meg jo om mennesker, veldig mye.
Angående det å være avhengig av noen. Det er det verste jeg vet. På studietur i Guatemala var vi alle sammen avhengig av hverandre for å kunne gjøre noe som helst. Dette var det mest brutale jeg har vært med på. Jeg innså raskt at dette ikke er noe for meg. Før dette, hatet jeg å være alene. Hadde en intens frykt for det, nå elsker jeg det. Jeg setter pris på det, trenger ikke stelle neglene eller gjøre meg vakker. For min del handler det bare om å være med meg selv, tenke selv uten å ha masse mennesker å forholde meg til, som må være med å avgjøre mine tanker. Jeg var nemlig kommet til et stadige hvor jeg var fornøyd med meg selv, respekterte meg selv for den jeg er. Jeg innså endelig at shit, jeg er et bra menneske. Hvis vi tenker litt større nå, og går over på kjærlighet. Det å plutselig få et helt nytt menneske inn i livet ditt, skulle gi av seg selv, by på det man har, være den man er. Greit stadie, ja visst! Når dette foregår over en lengre periode, så blir man gal i hodet. Å nettopp fordi du ender opp med å innse hvor bra vedkommende er. Det er da hodet ditt begynner og jobbe på fulltid. Du begynner å stille deg spørsmål om du fortjener personen, om du er bra nok. Dette er ikke nok, du blir faktisk avhengig av ham også. Hvorfor må man bli det? det er teit. Jeg vil ikke være avhengig av et annet menneske, får så og bli usikker på meg selv. Ja, selvfølgelig skal man jobbe for kjærligheten, det er en viktig del. Det er viktige punkter som å faktisk lære å kjenne personen inn å ut, finne ut ting sammen. Jobbe sammen, dele interesser, vise interesse, være tålmodig og omsorgsfull. Hvorfor skal jeg måtte bli avhengig av mennesket i samme slengen?. En stor frykt jeg har, det er ikke det å binde seg. Det er å virkelig gi alt av seg selv, stole på noen eller å gi tillit. Være ærlig og si hva man mener, være tålmodig og rett og slett være seg selv.
Dette er en tøff jobb, en stor jobb. Nemlig fordi jeg har slitt kjempe lenge med å være meg selv. Virkelig tørre å være den jeg er eller ønsker å være. For så å finne ut av at "hey, dette funker ikke." Frykten for å gi alt, for så å miste alt.
Et annet tema er hvorfor man må gå igjennom tøffe tider for å oppnå de gode?
For øyeblikket irriterer dette meg grønn! Jeg føler jeg har gått igjennom nok i løpet av mine år. Kan ikke bare alt være fint? Hvorfor må ugagn finne meg hvor enn jeg trår. Blir aldri kvitt problemer. Jeg vet at det ikke går an å la være å ta tak i problemene, men det er det som er tøft. Noen ganger så suger livet så hardt. Jeg har lært at livet må man ta med en klype salt. At ingen kan få styre mitt humør, påvirke meg, ingen kan dra meg ned i grusen. Det er tøft, nemlig fordi jeg lever i en verden fylt av følelser. Jeg er alt for dårlig til å ta vare på eller tenke på meg selv, andre kommer bestandig først. I løpet av en dårlig dag, kan jeg ta meg selv i å tenke "Hallo, hvorfor er jeg så skuffa? Jeg har det bra, alt ordner jeg" Også ender jeg opp med å smile å være positiv. De fleste ser på meg som et positivt menneske, som ikke sier nei til en utfordring eller en oppgave. Det kan være tøft å være positivt også, spesielt når jeg har en dårlig dag og alt bare går rett vest.
Uansett hvor kjipt livet er, ta vare på de du har rundt deg. Det er nemlig de som stiller opp når du har det tungt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar